JUS2111 – Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter

Velkommen til Folkeliggjorts side for JUS2111.

JUS2111 dekker tre hovedområder: konstitusjonell rett / statsrett, folkerett og menneskerettigheter. Forfatningsretten er 10 stp. og dekker de grunnleggende reglene og prinsippene for rettssystemet og regjeringen i Norge og dets forhold til det internasjonale samfunnet, herunder forholdet mellom myndighetsgrener og konstitusjonell rettighetsbeskyttelse. Folkeretten er 5. stp og omhandler først og fremst rettsforholdet mellom stater, og noen aspekter ved folkeretten tar også for seg rettighetene og pliktene til enkeltpersoner og og grupper basert på internasjonale konvensjoner. Delen om internasjonale menneskerettigheter på 5 stp. handler i stor grad om menneskerettsloven med konvensjoner om blant annet sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Emnet JUS2111 undersøker også sammenhenger og forskjeller mellom nasjonal rett, europeisk og internasjonal menneskerettighetsbeskyttelse og generell folkerett. Emnet er også knyttet til emnet JFEXFAC04 – Examen facultatum – rettsvitenskapelig variant, som illustrerer og gjør materialet til examen facultatum mer relaterbart gjennom studiet av forfatningsrett, folkerett og menneskerettighetsrett.

Pensum på JUS2111 følger av læringskravene på emnesiden.

Statsrett

Den viktigste rettskilden i statsrettsdelen er Grunnloven. En virkelig god bok man kan (bør!) bruke for å forstå bestemmelsene i Grunnloven er Grunnloven: Historisk kommentarutgave 1814-2020.

Lønning-utvalgets utredning går grundig gjennom rettstilstanden i Norge i forkant av Grunnlovsendringene i 2014, og begrunnelsene for endring som ble foretatt. Denne rettskilden er også tillatt på skoleeksamen.

Grunnleggende kunnskap om Stortinget og regjeringen er svært viktig i dette faget. For å friske opp dette er Stortinget.no et godt sted å begynne. Dokumentet om Regjeringens forhold til Stortinget tar også opp spørsmål som er pensum på JUS2111.

Folkerett

For en veldig god introduksjon til folkerettslige emner anbefales FNs Audiovisual Library of International Law, der det er forelesninger om folkerettens kilder, havrett, forbudet mot maktbruk og diplomatisk beskyttelse – temaer på JUS2111.

Samtidig må du huske på at det i folkeretten finnes svært mange traktater og konvensjoner, og de har alle hver sin kommentarutgave. Kommentarutgaven er verdifull, siden den gir informasjon om regelen og henviser til relevant rettspraksis.

• Wien-konvensjonen om traktatretten
• Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner
• Draft articles on responsibility of states for internationally wrongful acts
• Og mange fler…

En generelt god kilde er Max Planck Encyclopedias of International Law

Det er mange dommer fra den internasjonale domstolen (ICJ) i folkerettsfaget. Disse dommene er lange og lite tilgjengelige. Den norske juristen og ambassadøren Rolf Einar Fife har oppsummert sentrale dommer fra ICJ i sin bok Den internasjonale domstol i Haag: rettspraksis 1946-1993, der faktum og dommens rettslige relevans presenteres konsist og konkret. Anbefales!

Internasjonale menneskerettigheter

Dette aspektet ved JUS2111 handler om at norske myndigheter er internasjonalt forpliktet å ivareta menneskerettighetene. Staten har selv valgt å inngå internasjonale forpliktelser gjennom ulike konvensjoner, for eksempel EMK og SP, som er gjennomført i menneskerettsloven.

En svært god kilde til EMK er folkerettseksperten William A. Schabas sin kommentarutgave til EMK. En annen bok av han om internasjonale menneskerettigheter er The Customary International Law of Human Rights.

Dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen er viktige rettskilder i faget internasjonale menneskerettigheter. For å finne dommer relatert til én spesifikk artikkel i EMK er det lurt å bruke Europarådets Case-law Guides by Article. De utarbeider også lignende Fact Sheets om rettslige temaer, for eksempel retten til eget bilde eller adgangen til derogasjon.

De ti viktigste punktene for JUS2111:

1. Forstå det konstitusjonelle rammeverket i Norge: JUS2111 tar for seg de grunnleggende reglene om de tre statsmaktene i Norge, deres ansvar, deres forhold til hverandre og deres kompetanse overfor enkeltpersoner og andre private aktører.
2. Analyse av forholdet mellom lov og politikk: Emnet undersøker forholdet mellom konstitusjonell rett og politikk og hvordan konstitusjonelle rettsregler begrenser og styrer politisk frihet.
3. Forstå sammenhengene mellom de tre hovedområdene: Forfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter er sammenkoblet og studentene skal forstå sammenhengene mellom de ulike områdene.
4. Analysere og tolke grunnlovsfestede rettigheter: JUS2111 dekker hovedtrekkene i alle menneskerettighetene som følger Grunnloven og studenten skal kunne analysere og tolke grunnlovsfestede rettigheter.
5. Utvikle analytiske og kritiske ferdigheter: Emnet krever at studenten trener på å løse juridiske spørsmål knyttet til forfatningsrett, folkerett og menneskerettighetslov.
6. Forstå virkningen av folkerett i nasjonal rett: Emnet dekker de grunnleggende prinsippene for folkerettens virkning i nasjonal rett og studenten skal forstå hvordan folkeretten påvirker det nasjonale rettssystemet.
7. Tolkning av traktater: En stor del av folkerettsfaget er traktattolkning, som man må beherske i JUS2111.
8. Forstå domstolenes rolle i å håndheve/kontrollere konstitusjonelle rettigheter: Kurset dekker hovedreglene om kontrollen av myndighetene, som inkluderer domstolenes rolle i å håndheve konstitusjonelle rettigheter.
9. Menneskerettigheter i norsk rett: Menneskerettigheter finnes på mange ulike steder i det norske lovverket, samtidig som noen kan gripes inn i, andre ikke. Det er viktig å forstå oppbygningen av dette systemet i JUS2111.
10. Juridiske skriveferdigheter: Studenter bør øve på å skrive juridiske oppgaver, særlig eksamensbesvarelser for å forbedre juridiske skriveferdigheter.

Samlet sett vil de viktigste aspektene ved faget i JUS2111 trolig være en dyp forståelse av det konstitusjonelle rammeverket i Norge og forholdet mellom lov, politikk og menneskerettigheter, samt evnen til å analysere og tolke juridiske problemstillinger og å kommunisere effektivt. gjennom juridisk skriving.

Hvordan jobbe effektivt med JUS2111:

For å lære effektivt i JUS2111, kan det være lurt å ha ulike tilnærminger til hvordan man lærer seg stoffet:

• Aktivt engasjert på kurs og i hverdagen: Delta i diskusjoner, still spørsmål og skap forbindelser mellom materialet dekket i på kurs og forelesninger og aktuelle hendelser.
• Les det meste av litteraturen og gjør oppgaver: Sørg for å lese pensummaterialet og fullfør alle oppgaver i tide. Prioriter kursoppgaver og fakultetsoppgaver, siden man får tilbakemelding på disse. Dette vil hjelpe deg å forstå emnet og være forberedt på eksamen.
• Ta pauser: Den som leser hele tiden, lærer lite og på en ineffektiv måte. Hjernen må få pauser for å bearbeide informasjonen.
• Øv på problemløsning: Øv på å løse juridiske spørsmål knyttet til forfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter. Dette vil hjelpe deg å utvikle dine analytiske og kritiske ferdigheter, som er avgjørende for å forstå materialet og se juridiske problemstillinger.
• Danne kollokviegrupper: Lag studiegrupper med andre elever på emnet. Dette vil gi en mulighet til å diskutere materialet, stille spørsmål og dele innsikt.
• Søk etter flere ressurser: Se etter flere ressurser som podcaster, videoer, blogger og artikler for å supplere din forståelse av materialet.
• Forstå sammenhengene mellom de tre hovedområdene: Forfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter henger sammen, det er sentralt å forstå sammenhengene mellom de ulike studieområdene.
• Øv på juridisk skriving: Øv på å skrive juridiske oppgaver, slik som eksamener eller kursoppgaver for å forbedre juridiske skriveferdigheter.
• Spør foreleseren: Ikke vær redd for å be om hjelp hvis du trenger det. Professorer er der for å hjelpe deg å lykkes.
• Aktiv læring er den beste måten du kan lære JUS2111 og alle andre jusemner. Dette er ved å engasjere seg i faget med medstudenter i kollokviegrupper, forklare juridiske problemer til medstudenter og lære sammen.

Siden er delvis skrevet av ChatGPT 18.01.2023.